Innspill i Budstikka 31.05.17, side 3: Askerelva og utbygging

Føyka-Elvely og vassdraget – hvilke beslutninger er fremtidsrettet?
Politikerne uttaler at samspillet med innbyggerne, organisasjoner og spesialister er viktig for å vurdere alle hensyn – det er politikk og demokrati. I saksfremlegget til bygningsrådet mars 2016 og høringsrunden har Rådmannen oversett klare anbefalinger fra egne spesialister og underslått at Asker-elva flyttes – da er det viktig at organisasjoner kan hjelpe i høringsprosessen ved å påpeke fakta, feil og motsigelser i saksdokumentene.
Rådmannen gjorde bare noen svært små justeringer i henhold til Fylkesmannens, fylkeskommunens, Naturvernforbundet og Asker Elveforums kommentarer før 2.-gangs behandling i bygningsrådet 10. mai 2017.
Men mange i bygningsrådet hadde selv lest spesialistrapportene og risikovurderingen. Et flertall med Høyre, Venstre, MDG og Arbeiderpartiet foreslo å endre forslag til vedtak. Bygningsrådet lente seg til Fylkesmannens, fylkeskommunens og regionalplan for areal og transports anbefalinger som resulterte i et vedtak 10. mai om å ikke flytte Askerelva, ikke utvide elven med terskler og bevare eksisterende kantvegetasjon i vassdraget.
Rådmannen kom med et overraskende notat i siste øyeblikk før kommunestyremøtet 23. mai, noe Asker Elveforum opplevde skapte stor usikkerhet hos politikerne som ikke hadde deltatt i saksbehandlingen til bygningsrådet. Notatet nevner ikke den usikkerheten som er knyttet til saken ved at tiltak som flytting, terskler og fjerning av kantvegetasjon krever tillatelse fra NVE og Fylkesmannen.
Dette har kommunen enda ikke søkt om.
Kommunestyret sendte bygningsrådets vedtak (med en justering) som et oversendelsesforslag til Rådmannen, og beslutningen er utsatt.
Askerelva, en liten elv, er klassifisert som en viktig naturtype (A) og har en vernestatus. Elva er ikke bare vannet, men samspillet med kantvegetasjonen – for å opprettholde livet i elven. Terskler vil gi en bred elv med grunt, stillestående vann og sterk algevekst i sommerhalvåret. Den foreslåtte turveien på en steinsatt elvekant med gatelys (i tillegg til promenaden) er ikke forenelig med at elva skal være et levende landskapselement.
Føyka-Elvely-planen har en målsetting om rause parkarealer med Askerelva som et identitetsbærende landskapselement. Men områdeplanen gir minimum av plass til Askerelva, og Drengsrudbekken havner i bunnen av en 2,5 meter bred betongkanal.
Dagens byutviklere mener at vassdragene skal være naturlig og få lov å renne inn i parkarealer, torg, lekeplasser og veier når styrtregnet og flomsituasjonene kommer. Vi får tro på at detaljreguleringen vil involvere firmaer som profilerer seg med gode overvannsløsninger og utnytter vannet i en vinn-vinn-løsning.
Oslo kommune fortalte nylig på seminar «Restaurering av urbane vassdrag» at Oslo forsøker å lære av sine feil og er nå bevisst på at det ikke er elvene og bekkene som skal flomsikres, men bebyggelsen. Elven og bekken bør beholde sitt løp, og områdene rundt må takle de store flommene som de vet vil komme.
Kantsonen – det grønne beltet langs et vassdrag – er viktig for å binde jorden, redusere utvasking og nedslamming og for å dempe flommen på en naturlig måte. Området reparerer seg selv, og kostnader til skjøtsel reduseres.
Kantvegetasjonen hindrer forurensninger i å nå elven. Vegetasjonen er viktig for fisk, fugler, insekter – temperaturregulering, mat og pollinering. Lange og sammenhengende vegetasjonskorridorer er viktig for dyrelivet.
Områdeplanen har en fleksibilitet for å lage enda bedre løsninger uten at antall boenheter og næringsarealer behøver å bli redusert. Løsninger finnes hvis det kreves.
Asker Elveforum tror at kommunestyret vil lytte til politikerne i bygningsrådet som der gjorde et fremtidsrettet vedtak. Dette vedtaket er i tråd med spesialistene, stortingsmeldingene, Norske offentlige utredninger og regionalplan for areal og transports syn – regionalplanen sier at i vekstområdene er det ekstra viktig å ta vare på de blågrønne strukturene.
Unn Orstein,
styreleder Asker Elveforum